Akutt korsryggsmerte

Akutt korsryggsmerte er smertefullt, men i hele 95-98% av tilfellene er ingen skade eller sykdom underliggende årsak. Så mange som 90% av oss vil oppleve minst én episode i løpet av livet. Korsryggsmerte er dermed den vanligste plagen i nerve-, muskel- og skjelettsystemet, og samfunnets dyreste enkeltlidelse. «Kjært barn ha mange navn», så samme tilstand omtales også som hekseskudd, kink og akutt lumbago.

ÅRSAK:

 

Smertene kan være svært intense og funksjonsbegrensende, men oppstår ofte som følge av tilsynelatende trivielle aktiviteter og det kan i enkelte tilfeller være vanskelig å peke på en enkeltstående utløsende årsak eller hvilke strukturer som er involvert. En mulig forklaring på dette kan være at det i de fleste tilfeller vil være flere faktorer som, innenfor en gitt tidsramme, kan bidra til ryggsmerte. Kraftig forenklet kan man si at den underliggende årsaken ofte vil være en midlertidig ubalanse mellom fysiske- og mentale forutsetninger på den ene siden og krav på den andre. Eksempler på slike bidragsfaktorer kan innebære fysiske belastninger, søvn/restitusjon, mentalt stress, mestringsfølelse, sykdom, ernæring, tidligere erfaring, omgivelser, relasjoner, tanker og følelser m.m. Kort oppsummert alle faktorer som kan bidra til overbevisende informasjon om at kroppen eller du som person er truet på en eller annen måte. 

 

 

SYMPTOMER:

I tilfeller hvor man får akutt vondt i ryggen, vil det ofte føles som at musklene «strammer til» og man kan videre føle seg fastlåst i bestemte stillinger. For mange er plagene ekstra tydelige når de skal igang igjen etter langvarig sittende eller liggende posisjoner. Da har man som regel problemer med å reise seg og rette ut eller bøye ryggen. Det finnes mange strukturer i og rundt ryggsøylen som antas å kunne gi opphav til nokså identiske smerter: mellomvirvelskiver, fasettledd, benhinner, leddkapsler, ligamenter, muskulatur og sener. Det er ikke uvanlig med såkalte refererte symptomer som smerte ut i flankene, ned i sete- og hoftepartiet eller ned i beina. Som regel vil ryggsmertene og stivheten avta når man beveger seg.

 

VURDERING:

Basert på en grundig samtale og klinisk undersøkelse vil man, i de fleste tilfeller, komme frem til en kvalifisert vurdering av årsaksmekanismene. Dette danner igjen grunnlaget for god rådgivning og behandling rettet mot å lindre smerten og øke funksjonen så godt som mulig. I de fleste tilfellene er sykehistorie og klinisk undersøkelse tilstrekkelig for å sette riktig diagnose og utarbeide en individuelt tilpasset oppfølging. Ved tilfeller der det er behov for røntgen, MR eller henvisning til legespesialist (f.eks. nevrolog) vil en kiropraktoren kunne rekvirere dette.

 

BEHANDLING:

På bakgrunn av forskningen som foreligger anbefaler De nasjonale og internasjonale tverrfaglige retningslinjene for akutte korsryggsmerter; undervisning/informasjon om tilstanden, variert aktivitet og bevegelse, manipulasjonsbehandling og reseptfrie smertestillende medikamenter.

Tiltakene tilpasses individuelt og avhenger av en rekke parametre, men spesielt ut ifra faktorene som er blitt vurdert utløsende og/eller bidragende til å opprettholde symptomer. Tiltakene må også tilpasses på bakgrunn av kroppslige forutsetninger, motivasjon, symptomintensitet og -varighet for å nevne noen. Din kiropraktor har kompetanse til å vurdere hva som er best for deg.

HVA KAN DU GJØRE SELV?

Undersøkelser viser at jo raskere du kommer tilbake i bevegelse og opptar normal aktivitet, desto raskere blir du smertefri. For å dempe smertene kan det være godt å legge seg på en flat ispose i 15 minutter av gangen. Andre responderer godt på en varm dusj eller et varmt bad. Du kan ha nytte av smertestillende og betennelsesdempende medikamenter for å lindre smerten i akuttfasen. Se for øvrig egen side for mer detaljer om hva du kan gjøre selv.

For alle med akutt vondt i ryggen gjelder noen generelle anbefalinger:

  • Returner til normal og variert aktivitet så fort som mulig

  • Hvile, for eksempel i ryggleie med benene på en stol, kan være behagelig og nødvendig  i den akutte fase. Dette bør imidlertid oppveies med jevnlig bevegelse og aktivitet

  • Prioriter god nattesøvn. Det anbefales å ta smertestillende dersom det er nødvendig for å sove godt, da nattesøvn er viktig for restitusjonsprosessen

  • Smerte ved lett aktivitet er IKKE et tegn på at noe er galt eller at du skader noe. Kiropraktoren har utført en grundig undersøkelse for å avdekke om noe skulle være alvorlig galt i ryggen. I langt de fleste tilfeller er det ikke skadelig å bevege ryggen – tvert i mot.

For de som ønsker å forebygge gjelder også noen anbefalinger:

  • Hold deg i form gjennom lystbetont mosjon og variert aktivitet

  • En halvtimes dagligtur, helst i variert terreng, smører ryggen

  • Aktiviteter som gange/løping, sykling eller svømming gjør godt for hele kroppen

  • Varierer arbeidsstillingen. Den beste stillingen er den neste

  • Søk trivsel rundt egen arbeids- og livssituasjon